Hva er bitcoin?

Dersom du er ny til kryptovaluta og desentralisert finans, så vil det være naturlig å lure på hva er bitcoin. Heldigvis trenger det ikke være så komplisert å lære seg mer om denne populære kryptovalutaen, og vi har derfor skrevet denne omfattende guiden. Her vil du få en rask introduksjon til hvordan blokkjeder og kryptovaluta fungerer, før vi deretter tar en titt på Bitcoin og BTC nettverket. 

Tanken om en digital valuta har blitt lansert flere ganger, men det var først gjennom introduksjonen av Bitcoin at det virkelig tok form. Bitcoin var derfor den første desentraliserte valutaen som ble lansert med suksess, noe som også har gjort den til den best etablerte. I dag er Bitcoin den største kryptovalutaen basert på markedsandeler, og den har blitt en veletablert form for betaling på nett. 

Imidlertid har ikke kritikken for valutaer som bitcoin latt vente på seg, og nettopp derfor er det viktig med en guide som dette. Vi mistenker at mange fortsatt er skeptiske til desentralisert finans, men dette kan skyldes at mange rett og slett ikke vet helt hvordan det fungerer. Formålet med denne guiden er derfor å ta en nærmere titt på pioneren innen digital valuta, og hvordan denne fungerer i praksis. 

Kort introduksjon til Bitcoin

Det har lenge vært snakket om en digital valuta som skulle unngå finansielle institusjoner. Visjonen var at man skulle skape en valuta som ga større åpenhet og dermed ga brukerne kontroll på egne midler. Gjennom tiden har det blitt lansert flere forskningsrapporter og forsøk på slike, men de har alle hatt ulike svakheter som gjør dem lite egnet for oppgaven.

Dette endret seg derimot i kjølvannet av finanskrisen når Satoshi Nakamoto i 2008 publiserte en whitepaper på det som i dag heter Bitcoin. I etterkant har det vist seg umulig å finne ut hvem som skjulte seg bak denne identiteten, men Bitcoin har vist seg å bli en massiv suksess. 

Rapporten som ble publisert samtidig som Bitcoin åpnet sin ICO - skulle være et detaljert veikart til hvordan bitcoin skulle overkomme de utfordringene som tidligere generasjoner hadde støtt på. En av utfordringene som satt stopper for tidlige digitale valutaer var verifikasjonen av transaksjoner. 

Bitcoin på sin side skulle løse dette gjennom et Peer-to-peer-nettverk (P2P) som danner grunnlaget for den såkalte blokkjeden. All informasjon verifiserer gjennom prinsipper hentet fra kryptografi, noe som også har bidratt til å gi klengenavnet kryptovaluta. Videre er det brukerne på blokkjeden (såkalte noder) som verifiserer hver transaksjon når nye blokker etableres. På denne måten kan man unngå bruken av bank eller mellommann i form av en betalingsleverandør. 

Et spørsmål som ofte dukker opp er hvordan man kan verdsette prisen på Bitcoin. Her er verdien til bitcoin fastsatt på lik linje med en rekke andre varer som gull, sølv og lignende varer. Bitcoin prisen påvirkes av etterspørsel, tilgjengelighet og investeringsviljen til investorene. 

Til slutt er det greit å merke seg at Bitcoin sammenlignet med en rekke altcoins er en ren kryptovaluta. Dette betyr at plattformen er valutaen, og det foreligger ingen underliggende formål med prosjektet utover å være et omsettelig betalingsmiddel. 

Hva er bitcoin blokkjede-teknologien?

For å gi en bedre forståelse av hva bitcoin egentlig er for noe, vil vi måtte ta en titt under panseret. Vi skal derfor se nærmere på hvordan blokkjede-teknologi egentlig fungerer. Den enkleste måten å illustrere dette på er ved å se for seg en lang rekke med byggeklosser. 

Inni hver av disse byggeklossene ligger det lagret en mengde data som omhandler den klossen, samt alle de som ligger bak den i kjeden. Gjennom andre kryptovalutaer kan denne informasjonen være nesten hva som helst, men i Bitcoin sitt tilfelle vil dette være informasjon om:

• Hvor mange bitcoin mynter som skal sendes
• Hvem som sendte dem (selgeren)
• Hvem som mottok dem (kjøperen)

For at denne informasjonen skal lagres i en blokk, så må den verifiseres av alle de tidligere byggeklossene i kjeden. Når dette er gjort, så vil den lukkes og informasjonen kan i praksis ikke endres lenger. Dette skal sikre at ingen kan manipulere eller endre på blokkjeden etter at den har blitt etablert. Imidlertid fører dette oss til et nytt spørsmål, nemlig hvordan verifiseres informasjonen som lagres i disse byggeklossene?

Det er på dette punktet P2P (Peer-to-Peer) nettverket kommer inn i blandingen. Hver byggekloss inneholder nemlig mer informasjon enn bare transaksjonshistorikk, den har også sitt eget unike ‘fingeravtrykk’ i form av en hash, samt fingeravtrykket til den foregående klossen i kjeden. Dersom en deltaker i blokkjeden ønsker å endre på informasjon, så vil begge disse fingeravtrykkene endres tilsvarende. 

Som en form for sikkerhet sitter derfor alle deltakerne i et bitcoin-nettverk på informasjon om alle transaksjoner som har blitt gjennomført på nettverket. Dette finnes i en såkalt Bitcoin ledger, eller en digital transaksjonshovedbok. På denne måten kan alle brukere se hash fra tidligere byggeklosser, og på denne måten bidra til å verifisere potensielle endringer (tilføringen av nye blokkjeder). 

Formålet med dette er at et tilstrekkelig antall brukere på nettverket skal måtte bekrefte (verifisere) at både det gamle og nye fingeravtrykket (hash) stemmer med hovedboken før en ny blokk legges til i kjeden. Dersom nok brukere verifiserer transaksjonen, så vil en ny blokk med informasjon legges til blokkjeden. Skulle derimot informasjonen ikke stemme med hovedboken ved at en hash er feil, så kan dette være forsøk på manipulasjon. Blokken vil dermed avvises fra nettverket. 

Dette er måten desentralisert finans fungerer i praksis. Målet er at man skal kunne kutte ut fordyrende mellommenn som banker, betalingsleverandører og finansielle institusjoner. Når du overfører penger fra en bankkonto til en annen, så er det uten tvil banken som sitter med all makt angående transaksjonen. Visjonen med desentraliserte P2P-nettverk er derfor at denne makten igjen skal tilbakeføres til brukerne.

Det magiske tallet 21 millioner bitcoin

Bitcoin nettverket er basert på såkalte proof-of-work. Dette betyr at de som legger ned mest datakraft i nettverket, også vil bli belønnet med mest ut av nettverket (betaling). I Bitcoin sitt tilfelle handler dette om CPU-kraft og betalingen for denne kraften kommer i form av nye bitcoin. Du har kanskje hørt om kryptovaluta mining? Vel i dette tilfellet er de såkalte ‘gruvearbeiderne’ datamaskiner som verifiserer og behandler transaksjoner på nettverket gjennom spesialisert maskinvare. 

De faktiske oppgavene går ut på at man løser kompliserte krypteringsoppgaver i form av matematiske algoritmer. Disse utvikles over tid og desto flere som bidrar med arbeidskraft, desto mer krevende blir algoritmene. Dette øker konkurransen om de bitcoin som utvinnes gjennom ‘mining’. 

Etter Hvert som prisen på bitcoin har økt kraftig, så har også utvinningen av bitcoins blitt mer attraktivt. Dette har økt konkurransen om de populære myntene, men dette er noe utviklerne har forutsett. Bitcoin-protokollen slipper derfor ut nye bitcoin i et fastsatt tempo uavhengig av hvor mange som bidrar med CPU-kraft. Til tross for dette finnes det i dag flere tusen miners som aktivt bidrar med verifikasjon og behandling av transaksjoner på bitcoin nettverket. 

Den såkalte protokollen fungerer slik at antall bitcoins som frigis halveres med tiden. Dette reduserer mengden man får gjennom mining, og øker dermed konkurransen ytterligere. Som en endelig stopp for dette vil bitcoin på et tidspunkt nå den magiske grensen på 21 millioner. Dette er antall bitcoins som kan eksistere i sirkulasjon, og det vil dermed ikke være mulig å mine etter nye bitcoins når denne grensen er nådd. 

Hva er formålet med Bitcoin kryptovaluta?

Mange mistet enorme verdier i finanskrisen og dette har nok påvirket den visjonen som ligger til grunn for Bitcoin. Formålet er nemlig å tilby et reelt, sikkert og attraktivt alternativ til de tradisjonelle betalingsmetodene vi som forbrukere har tilgang til i dag. De første innblikkene i denne visjonen fikk vi gjennom forskningsrapporten publisert under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Her kom det helt klart hvilke ideer skaperne bak bitcoin ønsket å oppnå. 

Et tillitsfullt P2P nettverk

En del av visjonen til Bitcoin var at man skulle skape et tillitsløst P2P nettverk betaling. Dette betyr at man utelukket unødvendige bindeledd som krever en tillit til systemet. La oss eksempelvis si at du la ut penger for en kompis når dere var ute å spiste. Da vil han skylde deg penger, og dette vil mest sannsynlig gjøres opp ved at han sender penger fra sin bankkonto til din. For at dette systemet skal fungerer vil det imidlertid kreve at dere begge to stoler på bankene som i praksis håndterer pengene deres. 

Benytter man seg derimot av et P2P-nettverk for betalinger så er det ingen slike mellomledd i transaksjonen. Du trenger derfor ikke ha tillit til annet enn matematikken som systemet bygger på. Ved at brukerne selv må verifisere transaksjoner som foregår på blokkjeden, vil man slippe å ha tillit til en tredjepart slik som tradisjonelle banker og kortleverandører. 

Kostnadseffektivt

Dersom du har forsøkt å overføre penger til utlandet vil du raskt oppdage at dette kan være svært kostbart. I tillegg kan det ta flere virkedager før pengene faktisk står på konto hos mottaker (litt avhengige av hvor langt pengene skal sendes). Sender man derimot pengene digitalt gjennom et åpent nettverk, så vil overføringen være gjennomført på bare noen få minutter. Det er heller ingen mellomledd som skal ha betalt for jobben, noe som betyr at kostnadene vil være minimale. 

Tilgjengelighet 

En klar del av visjonen bak bitcoin nettverket var at man skulle skape en betalingsmetode som var tilgjengelig for alle i hele verden. Tradisjonelle systemer er begrenset til nasjoner, finansielle institusjoner og lokale valutaer. Skal du overføre penger til et annet land vil dette derfor bety at du gjerne må veksle mellom valutaer, sende fra en bank til en annen osv. Resultatet av dette kan være både kostbart og tidkrevende. 

Bitcoin skulle derfor gjøre det mulig å sende en unik valuta til mottakere over hele verden. Det åpne nettverket fungerer som bindeledd mellom avsender og mottaker, noe som gjør det mulig å overføre penger fra Bangkok til New York like fort som du kan vippse en kompis for billetten fra Oslo til Drammen. 

Det som har gjort Bitcoin ulik mange andre altcoins som har blitt lansert i etterkant, er at bitcoin i seg selv er betalingssystemet. Dette betyr at bitcoin ikke kommuniserer med andre nettverk eller kryptovalutaer slik som eksempelvis Ethereum og Solana kan gjøre. Bitcoin nettverket vil derfor aldri ha noe annet formål enn å gjøre sitt eget nettverk så stort og trygt som mulig, samtidig som det skal godkjenne transaksjoner som går gjennom blokkjeden. 

Hvordan handle bitcoin i Norge

Noe av det som har gjort investorer skeptisk til bitcoin er at man ikke kan ha det stående på en vanlig konto. Bitcoin er som vi allerede har vært inne på - en desentralisert kryptovaluta. For deg som bruker betyr dette at du må ha en egen konto på en kryptobørs (for å kjøpe bitcoin) og en digital kryptolommebok for oppbevaring av de valutaene du kjøper. 

Heldigvis har utvalget vokst enormt de siste årene, og det finnes nå et bredt utvalg kryptolommebøker for alle formål. Det som er litt unikt med bitcoin er at det er lommeboken din du sender og mottar kryptovaluta med. Du vil derfor ikke trenge en nettbank slik som om du skulle overføre kroner eller euro. 

Alt du må gjøre er å finne bitcoin-adressen til mottakeren din, så kan du raskt sende det beløpet du ønsker fra en lommebok til en annen. Tilsvarende kan du motta kryptovaluta som betaling ved å dele QR-koden eller adressen til din lommebok. En stor fordel med dette er at man aldri vil trenge å utveksle privat informasjon som navn, adresse og fødselsnummer slik man gjerne må for internasjonale banktransaksjoner. 

Les andre Krypto Guides her.

Oppsummering

Bitcoin er den største kryptovalutaen basert på markedsverdi, samt den første som ble introdusert på markedet. Dette skjedde i 2008 når pseudonymet Satoshi Nakamoto publiserte en lang rapport som introduserte verden til Bitcoin og visjonen bak den digitale valutaen. Det som gjør bitcoin ulikt tradisjonelle betalingsnettverk er at det ikke finnes noen sentralisert enhet for verifikasjon av transaksjoner. Hele bitcoin nettverket er basert på P2P teknologi, noe som gir brukerne selv ansvar og kontroll over nettverket. Dette har skapt et kostnadseffektivt og tilgjengelig nettverk for raske betalinger av valuta over hele verden.